Klippet fra messeavisa:

Nettverk for optimistbygder – et prosjekt for bygdefolk med framtidstru!

“Framtid på Fosen?” er navnet på årets Fosenmesse. Og spent er jeg på hva innholdet i årets messe gir til svar. Med fire av de seks sør-trønderske optimistbygdene lokalisert på Fosen forventer jeg å finne mange framtidsrettede idèer og prosjekter!

Hvorfor har så Bessaker, Hasselvika, Sætervik og Vingsand blitt “stemplet” som optimistbygder? På disse småstedene var det allerede et sterkt lokalt engasjement for å forme egen framtid, og prosjektets idè var å bygge på det utviklingsarbeidet som var i gang. Den dominerende holdning og leveregel i optimistbygdene er at skal vi få til noe, må vi gjøre det sjøl!

Hovedmålet med prosjektet er å bidra til å utvikle et mangfold av gode bosettingstiltak i bygdene, og det vil si bosettingstiltak i ordets videste forstand. Det er ikke bare snakk om boliger, bomiljø og arbeidsplasser, men svært viktig er også ulike velferds- og trivselstiltak. Målet skal nås ved aktiv nettverksbygging mellom optimistbygdene. Det vil i korthet si at vi skal lage møteplasser slik at vi kan lære av hverandre! Vi skal finne fram til felles muligheter og felles utfordringer og samarbeide om tiltakene. Og like viktig som de konkrete tiltakene er å lære av hverandre om hvordan utviklingsarbeidet drives på de ulike stedene. Hvordan engasjeres enkeltmenneskene, hvordan åpnes det opp for nye tanker og dyrkes det fram idèer?

Det handler mest om “hva som rører seg mellom ørene” på oss mennesker, hvordan tenker vi, hva syns vi er viktig, hvordan oppfører vi oss mot hverandre? raushet og glede er grunnleggende optimistverdier, – ros og oppmuntring de viktigste verktøy!

Tenk hvor fantastisk det er for meg å få samarbeide med så mange bygdeoptimister! – Det gir inspirasjon og energi. Derfor tror vi i prosjektledelsen at det er stor fare for at vi kommer til å spre en Vi-rus-epidemi. – Ikke spredning av små mikrovesen som lager snørr og hoste. Nei, en Vi-rus med følgende definisjon: Positiv smitte som spres raskt blant entusiaster, et brennende engasjement for hva mennesker i fellessakap kan få til. Høres ikke det fint ut?

Til slutt en liten tankevekker til unge nyskapende mennesker i startgropa (som kanskje møter protester fra foreldregenerasjonen?):

Tenk på at hvis steinalderbarna hadde lyttet til sine foreldre, så hadde vi antakelig fortsatt bodd i huler!